Mye har skjedd

Nå er det virkelig lenge siden jeg har blogget, ikke fordi jeg ikke har hatt noe å blogge om, men fordi jeg ikke har hatt ork og tid til det.
Vi får starte for en tid tilbake.
Den 28. juli var det årets happening i Nevlunghavn, bare et steinkast fra meg. Det var nemlig konsert, og ikke med hvem som helst, men med Rod Stewart. Han kom hele veien helt til lille Nevlinghavn på lille Norges sørlige kyst.
Selvfølgelig var dette noe en måtte får med seg, derfor hadde jeg fikset med jobb via korpset. Dermed fikk jeg ikke bare bilett, men korpset får også noen penger for min innsats.
Jeg jobbet dagen før konserten og fikk se scene, backstage og andre ting på nært hold. Jeg ble satt til å vokte den ene inngangen/utgangen, så ingen turgåere kom seg inn på området. Det var en del sure folk etterhvert ja. Stakkarne måtte gå ut på stranda i stedet (haha).
På konserten hang jeg med Siri, Eystein, Jøran og Terese. Vi hadde plass sånn ca midt på, rett ved doene (riktignok var jeg aldri innpå de, heldigvis (jeg var det dagen før og det holdt)).
Oppvarmingsartistene var Kurt Nilsen, The monroes, Alejandro, Tone og Espen Lind. Dermed var nesten hele gjengen i "de nye gitarkameratene" på plass. The Monroes og Kurt Nilsen var riktignok morro, de andre kunne ejg spart meg for egentlig.
Jeg ble overrasket over hvor mange av sanegen til Rod Stewart jeg faktisk hadde hørt, og sang med på flere av dem, akuratt som de 25. ooo andre som hadde finni veien til det gedigene jordet som så fint ble kalt Nevlunghavn Fjord Arena.
Aldri har jeg sett så mye mennesker på disse trakter. Å gå i kø bortover omlistranda er noe jeg neppe får oppleve igjen, men morro var det, selv om det tok himla lange tid å komme seg både inn og ut av konsertenområdet.

Forrige uke var jeg på sommerskole i musikk. For deg som ikke spiller høres det kanskje dritkjedelig ut, men alle som har vært der elsker det og har det kjempemorro.
Man får ofte venner for livet, uansett er det venner med samme ineteresse som deg, og de fleste holder man kontakt med fram til neste år.
Jeg tror jeg gjør som Torill og oppsummerer med en topp-ti-liste:

1. Mr. Maestro eller Helge som han sjøl sier ;P Og alt det han sier. For å nevne noen ord: stilig, kom, hoppenoter, det er langt i fra riktig noer til riktig rytme.

2. Alle folka på svart kurs. Jeg skal ikke begynne å nevne navn, for da er det sikkert noen som føler seg utelatt. Men utrolig mange kule folk. Skulle gjerne vært der oppe for alltid.

3. Musikken. Riverdance <3, 76 trombones <3 (nei, 7 var det), Can't buy me love (Beatles), Innunendo og Eg veit i himmelrik ei borg, var noe av det vi spillte.

4. PK. Vår trombonelærer. Genial mann med en enorm pust. Han var streng til tider, men alt det andre veide som regel opp. Dessuten kan han rope og stå i mål (fotball) =P

5. Trombonegruppa. Hele 7 stykker er mange og vi hadde veldig gøy samtidig som vi lærte oss å spille bra sammen og utvikle oss. Etterhvert som vi ble kjent blei det mer og mer morro både på gruppetimene og i korpset, både lattern og snagen satt løst.

6. Syning. Vi hadde faktisk kortimer fordi vi skulle synge på det ene stykket, Riverdance. Det var veldig morro, selv om jeg kanskje ikke alltid traff de rette tonene (det var litt for mange som sang, og litt vanskelig å høre sin stemme, hehe). Vi sang også på kveldane. Det resulterte til slutt i at vi var en gjeng jenter som sang på den siste huskonserten. Vi sang tre snager sammen: o when the saints, swing low sweet chariot og shout and sing (veit ikke hva den heter...). Det var utrolig morro og det hørtes faktisk bra ut =P

7. Fint vær. Det hører lissom med, og det blei det søren meg også =)

8. Kjøkkenpersonalet. Når man skal holde seg unna hvete og melk kan det by på en del problemer. Men de på kjøkkenet laga alltid mat uten gluten og uten melk. Dessuten fløy jeg inn og ut der til frokost og kvelds, fordi jeg måtte ha glutenfritt brød (og fordi jeg måtte riste det), det var mange av de samme som jobba der gjennom uka, og det var etterhert koslig å gå innom der. Samtidig føler man vel at man maser litt...

9. Bjarne. Det finnes ikke en kulere husfar enn han. så koslig , morsom og full av sprø ting. Dessuten har han masse bra musikk og mange morro filmer (som sandefjord brass og ole edvard).

10. Bading. Det hører med det å, selv om det var isbitende kaldt.

Etter denne uka elsker jeg bergensk (men bare når mr. maestro snakker, ikke andre, hehe), og jeg har fått en ny svensk yndlingsdialekt. Skånsk (eller hva man skal kalle det, dialekt fra Skåne). Må bare høres, kjempemorro. Den kom fra jufflæreren, en ung man ved navn Patrik (eller rettere sagt paotrik).

På torsdag var meg og Kaisa en tur i Tønsberg, det var koslig. Vi fikk shoppa litt selv om ingen av oss egentlig ahdde råd. Men når man finner ting til 50 kr på vero moda, da må man bare. Dessuten fikk jeg klipt håret. Så nå er det kort bak og langt foran, og må egentlig rettes ut hver dag (noe jeg ikke gidder, hehe. funker uten å da, men men).

Nå er det snart skole igjen, jeg må inrømme at det faktisk blir litt deilig, samtidig som det nok bli slitsomt. Men jeg er russ i år da, det bli morro =P
Jaja, nå skal jeg prøve å blogge litt oftere igjen.