En hjelpende hånd

Først og fremst gikk jeg tv-aksjonen i går, etter mye stress. Jeg spillte i munken og rakk ikke spille med begge mine korps, men det får heller være. Det var en fin følelse etterpå, det var fint å kunne bidra. Og jeg er overrasket over hvor mye folk ofrer. Vi dro blant annet helt inn til et sted som heter Barkevik, helt innerst, der ligger det tre hus og mange hytter. Alle tre husene ga hjertelig bort, og den ene dama ga faktisk 500 kr, og det sier at det er verd å dra inn til dypeste skauen for å samle inn penger. Bare 10 kr vil hjelpe, tenk da hvor mye 500 vil gjøre.
Det var også mange som hadde gjort noe på egenhånd, blant annet så jeg at det var en gutt som hadde solgt rose for 820 kr som han skulle gi til aksjonen. En annen jente hadde spart i lenge og hadde 2000 kr hun skulle gi, og hu var ikke mer enn 10 år eller noe. Det er da man blir flau over at man ikke har noe å gi sjøl. Jeg har ikke en gang penger til lappen, alt er borte.
Jeg skal vinne i lotto, og så skal jeg gi bort mye.
Det som er bra med tv-aksjonen er at den hjelper barn over hele verden, ikke bare ett sted. Ja, for deg som ikke har fått det med deg, det var for barn med hiv/aids vi samlet inn penger for i år. Er det ikke fint?
jeg håper alle dere medruss og andre ungdommer der ute ogspå var å bar på en bøsse i går, hvis ikke får dere benytte neste sjangse. De fortjener å få penger fra et så rikt land som Norge.

Dett var dett for denne gang.

Myndig og blakk

Da har jeg endelig fått rota meg til å blogge igjen, jeg savner virkelig å gjøre det, og jeg savner at alle andre gjør det.
Siden sist har det skjedd mye på alle kanter vil jeg si.
Først og fremst har denne lille jenta endelig blitt 18 år og får endelig lov å drikke lovlig.
Noe bytur har det enda ikke blitt, forutenom russekro på Blue Marlin i Sandefjord, forrige torsdag. Ja, for det var faktisk på en torsdag og jeg drakk meg full og var på skolen dagen etter, men det er vel sånn det skal være, det gikk bra.
Ellers så har det vært mye lekser og annet styr, og det har vært nok å ta seg til.
nå i hælja var det seminar i Langesund i gjen, for siste gang, det var like koslig som alltid og maten var like god som alltid, og for en gangs skyld var det en veldig effektiv øvelse på lørdagen.
I dag begynner egntlig LUMK-prosjektet, som jeg har vært så dum å si ja til, og dermer er det enda en ting å ta seg til. Men i dag måtte jeg være hjemme å jobbe med leksene, vi får ta det der som det kommer.

Det er så rart å tenke på at det faktisk er meg som er russ i år, jeg er en av de største på skolen. har ennå ikke greid å venne meg til tanken, enda vi har gått en stund på skolen nå, og russeforbredelsene begynner å merkes. Til fredag er det kro igjen, i Larvik denne gangen, den første. Da skal vi kle vors ut soom noe med Halloween, og jeg tenkte vampyr, men vampyrtenna på Nille til 10 kr var ikke så pene at det gjorde noe, de var litt store. Men med nettingstrømper og masse sminke kommer jeg langt, så får vi seg om jeg ikke finner på et par andre småting, djevel kanskje?

om lørdan hadde meg og aleksander vært sammen i 9 mnd, og da er da jeg merker hvor fort tia har gått. Det begynnr å føles lege nå, samtidig som det kanskje ikke er så lenge likevel. Men jeg kjenner han ut og inn nå, tror jeg sjøl hvertfall. Så det er koslig.

Mitt sotre problem om dagen er penger og jobb. Jeg har søkt på alle jobber som finnes og har vært på 2 intervjuer, men noe jobb har det ikke blitt. Dessuten er jeg pengelens og det ser ut som jeg må leve resten av året på mamma og pappa og har antagelig en gedigen gjeld når dette året er feridig. Så om det er noen der ute som kan skaffe meg en jobb, si ifra.

Så må jeg få si at jeg savner gjengen, Linda er langt oppi nord og Solveig er alt for langt sør. Siri og Eystein er ikke så gæernt langt borte, men langt nok til at vi ikke sees så fote =(
Helene er derimot igjen her nede, men møter med hu melder også sitt fravær.
Der det kanskje er værst er når det gjelder Malene og Øystein, utallige ganger har Øystein ringt meg, og aldri kan jeg, jeg har dårlig samvittighet nå, skjerpings.
Men så må jeg si at jeg har verdens beste kjærste og en utrolig god venn i Kaisa, og dermed veier det opp og hverdagen blir mulig å leve.

jeg merker at det blir mye lekser nå og jeg gjør alt jeg kan for å prøve å komme på forskudd men det er ikke akkurat lett. Dessuten begynner snart prøvene og det er ikke akkurat noe jeg har lest på på forhånd. Spessielt ikke når det gjelder historie (bare vent til vi kommer til krigene).
Det som er værst med det er at det går utover prosjektet, jeg har en hvis kontroll, men jeg har ikke tid til å jobbe med det, dessuten er det umulig og finne folk. Og sist men ikke minst, jeg irriterer meg over oppgave, den føles ikke like bra lenger, og det å miste troen på oppgave pleier å være prosjektets undergang...

det var det for nå, skal bli flinkere nå.