Grand Prixonisme

Om lørdan var det duket for europeisk Gran Prix finale igjen da.
Og Norge stillte vel kanskje ikke kjempebra, men vi hadde hvertfall ikke den værste sangen...
Når det kom til poengene så det bare mørkere og mørkere ut for Norge, men vi havnet hvertfall ikke med 0 poeng igjen da (kremt...JanTeigen).
Ikke det at jeg noen gang har vært noen stor fan av Grand Prix da, men er morro å se på på grunn av alle de sære sangene. I årevis har jo gran Prix vært omtrent en egen sjanger innen musikk (en slags spesiell blanding av pop og folkemusikk).
Men når er det ikke mye igjen av den delen, det at det nesten bare er rein pop er jo greit nok...men når alle sjangere begynner å bli representer, da er det gått for langt. Jeg har allerede oppdaget både latin (kan vel kanskje kalles folkemusikk men...), hiphop/rap, puddelrock ++, og selvfølgelig årets tragiske, og Grand Prix's mest tragiske vinnere: De finske rockerne i Lordi (populært kalt monstrene fra Finland). Det er greit, jeg er faktisk ikke en av de som er kjempeglad i metal/rock. MEN, det er faktisk ganske tragisk når rockere vinner Grand Prix, den konkuransen er faktisk forebehold litt mere sær og mindre populær musikk! Dermed basta! Jeg syns det er en tradisjon som ikke burde brytes (er jo min mening da). Men vi har faktisk nok av andre konkuranser som rockere kan vinne så mange priser de vil. Det var for så vidt ille nok i fjor når WIG WAM fant på å forsvare norges ære...håper det ikke blir værre nå. En gangs tilfelle takk!!!