Det ser nå ut som vi bli enda en mindre jente i klassen, igjen.
Anke har nå ordna seg leilighet å greier. Selvfølgelig er jeg glad på hennes veiene, men det er jo litt trist også da. Det er på en måte heller ikke så lett å bare ta en sviptur opp til hu heller.
Men jeg kommer te å leve i trua om at hu kommer ned igjen (kommer te å leve en stund der ja ;P).
Men det skal sies at vi har hatt mange koslige stunder sammen, både på skolen og på fritia. Sånn som den gangen dette bildet ble tatt, og vi var hjemme hos anke. Det tok helt av den kvelden...vi bare kødda om alt, og tok en haug med helt jævlige bilder og filmer ;P Og vi var helt edru :S :P (media sier jeg bare ;)
En ting er hvertfall sikkert, det er mange som kommer te å savne deg her, I know.
(for å si det sånn, jeg har gått aleine med anke i byen mange ganger...og det er nesten ikke en person hu ikke kjenner).
Minnene skal bestå, og vi skal holde kontakten, og prøve å skape nye minner.
Glad i deg Anke =)
(fra nå skriver jeg i antikva skriften, hehe)
2 kommentarer:
ja, trur vi må få oss et par av de minipsrisbilettene. Om vi kommer fram er jeg litt usikker på da, men men...og det tar sikkert sinnsykt lang tid. Men hva gjør man ikke for venner?
Ta-dah! Sånn kan det gå.. :S
Jeg er sinnsykt lei for at Anke bare drar sånn avgårde, kan du ikke bare bli da, det blir trist uten deg!
Med fortsatt håp,
Kristian
Legg inn en kommentar