Det er rart å besatt jeg er blitt av å være annerledes, en søken etter noe annet.
Jeg vil ikke være en av de populære, blonde jentene med løsvipper og push-up, selv om det noen ganger kanskje kan se sånn ut. Ja, jeg liker mote...men jeg gjør den alltid til min egen, og det er bare visse deles av den jeg liker, selv om jeg kan gå med alt fra 50-talls klær til bohem til herremote. Likevel vil jeg alltid være annerledes. Jeg har får en skrekk hvis jeg føler at jeg ser ut litt for normal ut, eller har litt for kjedelige klær en dag. Det er ikke bra å bare være en dilter, og gjøre som alle andre. Men jeg tviler på at det er bra å alltid tenke på at man ikke vil bli som dem?
I tillegg vil jeg alltid gjøre noe, noe som betyr noe...noe for andre. Jeg vil være noe spessielt, jeg vil ha bra bilder, som folk liker, som er noe, jeg vil at bildene skal være noe spessielt, jeg vil fortelle noe. Jeg tror jeg er blitt besatt av noe...vært borti noe jeg ikke har godt av.
Samtidig er jeg noe utafor, noe som liker rare ting. Som har forkjærlighet for ting ingen andre bryr seg om, ting som er litt utafor. Jeg sier det ikke for å syte. Men jeg bare sier det jeg mener. Jeg tror kanskje ikke jeg har helt godt av det, selv om det er meg...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
det er vel derfor jeg fikk deg med meg på å blåse såpebobler i mørket og jage et lys som vi ikke visste hva var.
du hadde ikke vært noe gøy hvis du ikke hadde gjort det. og det er det som er det viktige, ikke hvor "normal" du er.
hehe...ja, er vel ikke så mange som hadde gjort det, hehe. men inniemllom er det litt skuemmlt hvor rar jeg er :P
Legg inn en kommentar